Matematikken, psykologien og hemmelighetene bak kabaler, puslespill og ordspill.
Da Microsoft inkluderte Kabal (Solitaire) i Windows 3.0 i 1990, var det ikke for underholdningens skyld. Målet var å trene opp brukerne i å «dra og slippe» med den nye datamusa.
Det første klikket er alltid rent hell. Men derfra og ut er Minesveiper en ubønnhørlig test av deduktiv logikk og mønstergjenkjenning.
Med 104 kort og ti kolonner ga Edderkoppkabal en strategisk dybde som gjorde vanlig Klondike-kabal til barnemat. Slik trollbandt den kontorer over hele verden.
I en travel digital hverdag representerer Mahjong en oase av ro. Ved å koble sammen like brikker og demontere tårnet lag for lag, finner millioner av spillere sitt daglige pusterom.
2, 4, 8, 16, 32, 64... Å skyve tallbrikker i et 4x4-rutenett høres ut som tørr matte, men i 2048 ble det ren dopamin.
Sommeren 2005 skjedde det noe rart i Norge: På tog, busser og strender satt folk med blikket festet på et rutenett med ni ganger ni ruter.
Mange spådde kryssordets død da papiravisene mistet opplag. I stedet har digitale dagskryss og interaktive brett skapt en massiv ny renessanse.
Gi en person syv tilfeldige bokstaver, og hjernen begynner umiddelbart å sjonglere dem. Hva er det som gjør ordjakt og anagrammer så uimotståelige?
Kan ti minutter med kryssord eller Sudoku hver dag beskytte mot hukommelsessvikt? Nevroforskere har undersøkt saken nøye.
Passer du Spar Dame til motstanderen, eller våger du å «skyte månen»? De klassiske stikk-spillene i Windows ble den første smaken av onlinespilling for millioner.
